Tur til Nikkel og Zapoljarniy



Denne gangen så dro vi til nærmere trakter, Men litt ukjent for noen av oss I gruppen. Grensebyene Nikkel og Zapoljarniy er byene på Russisk side som man kan dra til med grenseboerbevis som innbyggere i Sør-Varanger kommune kan skaffe seg. (Folk på Russisk side kan også skaffe seg tilsvarende). Begge byene er først og fremst gruvebyer, Men det er også mye historie i området.

På den Norske delen av pasvikdalen så bor det ikke så mange, på den Russiske siden så bor det ca 34.000 innbyggere. Det første man ser når man kommer til Nikkel er de store pipene som hører til nikkelverket, disse kan man også lett se fra den norske siden.

Petsjenga var også en periode Finsk territorium. Så det var faktisk Finnene som grunnla Nikkel (Nikkeli). Men etter andre verdenskrig så ble territoriet returnert til Sovjet-unionen.

Grensepasseringen gikk knirkefritt og vi fikk lempet av det vi hadde pakket med på hotellet. Ettermiddagen/Kvelden ble brukt til å gå rundt i byen slik at vi kunne bli mere kjent med den. I selve byen så er det betongblokker og gamle trehus fra når området var finsk. Vi gikk innom den nye kirken med fine gullkupler. Det ble også besøk på Nikkel sin kunstskole, der fikk vi omvisning av klasserom og diverse kunstverk som elevene har laget gjennom tidene. Der fikk vi også prøvd oss på å lage former av leire. Vi fikk også komme innom Naturreservatsenteret i Nikkel, der driver de med samarbeidsprosjekter på den Norske siden også. De ser på fuglebestand i området og aktivitet fra brunbjørnen.

Etter noen dager i Nikkel så gikk reisen videre til Zapoljarniy. Zapoljarniy er litt større enn Nikkel, gruvedrift er også veldig stort i denne byen. Første stopp på vei bort dit var ett Russisk ortodoks kloster. Med fine tømmerbygg og skjeggete munker. Klosteret ble grunnlagt av den hellige St.Trifon som er kjent for å drive med misjonering på kolahalvøya og i Pasvik.

I Zapoljarniy så var vi og besøkte kulturhuset og markedet. Det er ikke alltid like mye å se i småbyer akkuratt som det er i Norge. Men jeg føler at jeg har fått en bedre forståelse og det sitter igjen mange inntrykk etter at vi besøkte våre nabobyer.

Tusen takk til Barentssekretariatets kontor i Kirkenes som har hjulpet oss med samarbeidet over grensene. 

Comments

Popular posts from this blog

Aksjon mot plast i havet! - Mats og Wiviann

Hot-Arctic i Narjan Mar!